Nærmere forklaring til nøkkeltall

Nøkkeltallene er presentert i kapittel 2 i årsrapporten, og gir informasjon om virksomheten. Nøkkeltall skal gjøre det mulig å sammenligne utviklingen i virksomheten over tid. Digdir er en ny organisasjon etablert 1. januar 2020 etter at deler av tidligere Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) ble slått sammen med Altinn og deler av informasjonsforvaltningsmiljøet fra Brønnøysundregistrene. Tall fra før 2020 refererer til Difi, som utgjør den største delen av det nye direktoratet. Tallene gir bakgrunnsinformasjon, men inkluderer også avdelinger i Difi som ble overført til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) ved opprettingen av Digdir. Nøkkeltallene frem til 2020 inkluderer dermed f.eks. fagområdet offentlige anskaffelser som ble overført fra Digdir til DFØ 1. september 2020. Nøkkeltallene er utarbeidet i tråd med DFØs veiledningsnotat Årsrapport for statlige virksomheter, januar 2023, del II - Introduksjon til virksomheten og hovedtall.

Utnyttelsesgraden viser forbruk i prosent av samlet disponibel bevilgning, inkludert merinntekter korrigert for offentlige refusjoner som gjelder lønn. Utnyttelsesgraden korrigert for tilskuddsordningene Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter og Stimulab, samt særskilt bevilgning til eID for ukrainske flyktninger, er i 2022 på 98,3 %. Dette er en liten økning sammenlignet med 2021, hvor utnyttelsesgraden utgjorde 98,2 %. Utnyttelsesgraden viser at Digdir har høy aktivitet på tildelte midler til drift, forvaltning og utvikling.

Utnyttelsesgraden inkludert tilskuddordningene og eID for ukrainske flykninger økte fra 94 % i 2021 til 94,3 % i 2022. Økningen skyldes i hovedsak at prosjektene i Medfinansieringsordningen overfører mindre av sine tilskudd fra 2022 til 2023 enn det som var tilfellet fra 2021 til 2022. Dersom vi kun korrigerer for tilskuddordningene, blir utnyttelsesgraden i 2022 på 96,8 % mot 98,2 % i 2021. Redusert utnyttelsesgrad i 2022 sammenlignet med 2021 skyldes lavere forbruk på ekstrabevilgningen i 2022 til eID for ukrainske flykninger.

For utregning av utnyttelsesgrad er følgende lagt til grunn:

• Samlet bevilgning på budsjettkapittel 540 er fra 2021 til 2022 økt med 2,2 % fra 1 092,3 mill. kroner til 1 116,6 mill. kroner. Av bevilgningen i 2022 er 26 mill. kroner tildeling til utvikling og drift av eID for ukrainske flyktninger. Bevilgningen til eID for ukrainske flyktninger er en særskilt tildeling i 2022 hvor Digdir har ansvaret for gjennomføring av et koordinert opplegg for utsteding av eID til flyktningene. For å få sammenlignbare tall med tidligere år, har vi derfor korrigert for bevilgningen til eID for flykninger fra Ukraina. Forutsatt denne korrigeringen, har direktoratet en reduksjon på 0,2 % i samlede tildelinger fra 2021 til 2022.

• Totale driftsutgifter i direktoratet utgjør 858,6 mill. kroner i 2022, mot 836,7 mill. kroner i 2021. Dette er en økning på 2,6 % og er noe høyere enn økningen i samlede tildelinger. Deler av kostnadsøkningen dekkes av merinntekter. Økningen i driftsutgifter sammenlignet med 2021 skyldes kostnader til utvikling og drift av eID for ukrainske flyktninger og en kostnadsøkning for bruk av Digdir sine fellesløsninger, bl.a. ID-porten, Digital postkasse til innbyggere, eSignering og Altinn.

Antallet utførte årsverk ved utgangen av 2022 viser 15 flere årsverk enn i 2021, og er en økning på 4,6 % fra 2021. Dette skyldes erstatning av ressurser som sluttet i 2020 og 2021, i tillegg til utbetaling av avtalt og godkjent reisetid, overtid og annet betalt merarbeid. Utregning av antall utførte årsverk for 2022 er som i 2021 utført i tråd med DFØ sitt veiledningsnotat for årsrapport og PM-2019-13 Definisjon av utført årsverk. I tråd med PM skal tillegg for merarbeid være i forhold til den ansatte sin arbeidstidsavtale, målt opp mot en full stilling.

Lønnsandelen i forhold til driftsutgifter er totalt på 36,9 %, som er en marginal økning sammenlignet med 2021. Dette skyldes en økning i antall årsverk og lønnsoppgjøret i 2022.