Kapittel 5: Vurdering av framtidsutsikter

Tøffere tider - tid for lagspill

I 2022 ble de økonomiske rammebetingelsene tøffere over natten. Internasjonal uro ga oss sikkerhetsutfordringer vi ikke har hatt før. Digitalt utenforskap kom med full tyngde i samfunnsdebatten. En ting er klart: Vi kan kun løse utfordringene sammen – og med smartere og bedre digitalisering.

En av Digdirs viktigste oppgaver er å samordne digitaliseringsinnsatsen til offentlig sektor – på samme måte som et konsern ville gjort. Et konsern ville ikke tillatt at avdelinger og datterselskaper utvikler konkurrerende eller overlappende løsninger - fordi det er ressurssløseri og lite brukervennlig å ha flere løsninger og ikke-gjenkjennbare tjenester for samme behov eller oppgave. Strategisk samordning er avgjørende for at offentlig sektor skal klare å utvikle kostnadseffektive og sammenhengende tjenester. Noe av det beste Norge har skapt de siste ti årene, er et resultat av samarbeid mellom statlige virksomheter, kommunene og næringslivet. Samordning og samarbeid blir enda viktigere i tøffere tider med mindre penger i digitaliseringspotten.

Vi må utnytte kraften i samarbeid

Pandemien viste at det er mulig å jobbe smidig og tverrgående – og samtidig ivareta krav til styring og rapportering. Under pandemien leverte vi samfunnskritiske løsninger i rekordfart ved å jobbe prestisjeløst sammen, dele ressursene og bruke våre felles ressurser – vårt felles, digitale økosystem. Aldri har budsjettprosessene eller samarbeidet på tvers vært mer smidig enn under pandemien og for Ukraina-flyktningene. Vi brukte potensialet i eksisterende fellesløsninger, videreutviklet og fant nye løsninger raskt, og fagpersoner på tvers av virksomheter etablerte smidige og effektive team over natten. Denne lærdommen må vi utnytte.

Erfaringene viste at offentlig sektor kan og vil samarbeide, og at vi leverer raskt og godt dersom felles mål og rammebetingelser er på plass. Raske beslutninger og fleksibel finansiering av allerede vedtatte og samfunnskritiske tiltak ga resultater vi aldri har opplevd før i Norge. Vi må gjøre mer av det som virker. La oss legge til rette for å utnytte kraften som ligger i de innovative og dyktige teknologimiljøene i offentlig sektor. Da må vi også våge å utfordre hvordan vi finansierer og styrer.

Om vi får på plass forpliktende målbilder og overordnede planer for digitalisering på tvers av departementene, løser vi behovene for budsjettstyring og kontroll. Om departementene stiller krav til underliggende etater om at de skal samarbeide brukerorientert, vil samarbeidet mellom dyktige folk blomstre. Det vil ikke bare løse viktige samfunnsutfordringer, redusere det digitale utenforskapet og gjøre offentlig sektor mer brukerorientert. Det vil også spare samfunnet for store kostnader sammenlignet med dagens modell, når enkeltvirksomheter og -sektorer velger å løse utfordringene hver for seg og ukoordinert i stedet for koordinert og sammen.

For Digdir, som har ansvaret for raskere og mer samordnet digitalisering av offentlig sektor og samfunnet, er dette en nødvendig forvaltningsreform som har vært varslet i mange år – og kanskje essensen i tillitsreformen.

Trangere tider krever mer smidighet

Når terrenget vi skal gå blir mer krevende eller endrer seg raskt, må vi tilpasse oss. Den gode nyheten er at alle ønsker at offentlige tjenester skal utvikles for og sammen med brukeren. Vi vet det skaper bedre tjenester for alle, en mer effektiv forvaltning og at det reduserer digitalt utenforskap. Det krever at vi involverer brukerne tettere i tjenesteutviklingen. Prosessene må være så smidige at vi kan følge teknologiutviklingen og endringer i brukerbehovene. De fleste offentlige virksomhetene har tatt denne virkeligheten innover seg de siste årene og jobber i tråd med smidig metode når de utvikler digitale tjenester og løsninger.

Den dårlige nyheten er at plan- og budsjettprosessene henger etter utviklingen. Bare den innledende prosessen med å få finansiering til tiltaket kan ta flere år. Om vi ikke tar i bruk større smidighet i budsjett- og styringsprosessene, som i pandemien, er Digdirs vurdering at offentlig sektor vil bruke mer penger på digitalisering enn nødvendig i trange tider – og samtidig levere dårligere tjenester til brukerne.

I trangere tider viser erfaringene våre at det er vanskelig å få gjennomslag for satsingsforslag som prioriterer kritisk drift eller ivaretar eksisterende infrastruktur, selv om tiltakene handler om samfunnskritiske fellesløsninger og kan gi store samfunnsøkonomiske besparelser og sikkerhetsmessige gevinster. Situasjonen er litt som når du vet at bilen din trenger reparasjon til 30 000, men du venter fordi du ikke har råd. Du vet at problemet vil bli større og løsningen dyrere jo mer tid som går. Et relevant eksempel er moderniseringen av dagens Altinn. Vi vet at det kommer en betydelig og unødvendig kostnad om vi ikke sikrer tempo i arbeidet med å erstatte dagens Altinn-løsning innen juni 2025 med neste generasjon, Altinn 3. Det er en frustrerende situasjon som egentlig ingen ønsker. Regnestykket er enkelt: vi kan bruke omtrent samme summen som "reparasjonen" koster til å kjøpe en helt ny, mer driftssikker bil som i tillegg til å fjerne problemene med den gamle bilen gir oss mange nye bruksområder og reduserer framtidige driftskostnader for samfunnet. Det er dårlig nytt for fellesskapets lommebok.

Klar melding fra Digitaliseringsrådet: vi trenger høyt tempo for å effektivisere og fornye

I sin årlige erfaringsrapport for 2022 brukte Digitaliseringsrådet tittelen "Samarbeid – fra ord til handling!". Rapporten understreker behovet for å øke digitaliseringstakten i trange tider. Rådsleder Svein Kristensen skriver følgende i sin leder:

Digitaliseringsrådet mener det er svært viktig at vi opprettholder høyt tempo i arbeidet med å digitalisere offentlige tjenester. I trange tider er digitalisering viktig for å få en mer effektiv forvaltning og skape fornyelse. Skal vi lykkes med de store internasjonale samfunnsutfordringene som klima og bærekraft, og utvikle tjenester som hindrer utenforskap, må politikerne satse på og prioritere digital transformasjon og fornyelse.

Erfaringsrapporten sier videre: Mange av utfordringene offentlig sektor forsøker å løse gjennom digitalisering, handler om store samfunnsutfordringer som én virksomhet, ett departement eller én sektor ikke klarer å løse alene. Samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivå må derfor bli en del av offentlig sektors DNA.

Samfunnsøkonomiske analyser Digdir har gjort underbygger dette klare rådet. Gjenbruk og videreutvikling av fellesløsninger sparer samfunnet for store milliarder hvert år, mange ganger mer enn vi investerer. Den smarteste innovasjonen er i mange tilfeller å videreutvikle eksisterende løsninger slik at de kan brukes på nye måter og flere områder.

Vi må møte økte krav til sikkerhet

Krigen i Ukraina endrer trusselbildet også for Norge – og øker risikoen for angrep på vår digitale infrastruktur. Vi må fortsette å ruste oss mot at trusselaktørene vil utnytte digital sårbarhet også i tiden framover, slik både Norge og andre land så starten på i 2022 med flere tjenestenektangrep. Vi må oppdatere risikovurderingene i takt med endringer i et uforutsigbart risikobilde. I sin rapport "Risiko 2023" understreker NSM at denne uforutsigbarheten stiller store krav til samarbeid mellom virksomheter, sektorer og landegrenser.

Økt bruk av digitale fellesløsninger kan være en del av løsningen og bidra til bedre sikkerhet i tjenester levert av det offentlige – forutsatt sikker utvikling og drift av fellesløsningene. Vi må jobbe kontinuerlig for å redusere sårbarheter i samfunnskritiske fellesløsninger, blant annet gjennom å fornye den teknologiske plattformen til ID-porten og Altinn.

Våre kartlegginger av forvaltningens arbeid med informasjonssikkerhet er i tråd med NSMs funn, og viser at det fortsatt er et gap mellom ønsket sikkerhetsnivå og status i mange virksomheter. Et viktig tiltak for Digdir framover blir å følge opp det tverrsektorielle samarbeidet som skal gjøre det enklere for kommuner og statlige virksomheter å lykkes i arbeidet med informasjonssikkerhet.

Vi kan digitalisere bedre for å inkludere flere

Norge har en digital befolkning. Det kommer stadig flere og nye digitale tjenester. Digitalisering er effektivt, kostnadsbesparende og demokratiserende. Fysisk avstand får mindre betydning. Et stort flertall ønsker å bruke digitale løsninger. Tall fra SSB viser at 99 % bruker internett, 88 % har fått digital tilgang til egen personlig informasjon lagret av myndigheter, 75 % leverer skattemeldingen digitalt og 70 % har skaffet seg informasjon fra offentlige myndigheters nettsider. Behovet for analoge tjenester avtar og tilgang til bemannet tjenesteyting reduseres. Men mange opplever å stå utenfor. Digitalt utenforskap har store konsekvenser for den enkelte og samfunnet.

«Blir for mange stående utenfor den digitale utviklingen, er det fare for at eksisterende ulikheter i samfunnet forsterkes (…)
Denne ulikheten kan videre forplante seg i lavere nyhetskonsum, deltakelse i offentlig debatt og samfunnsliv, og kan dermed være en trussel mot ytringsfriheten og deltakelse i demokratiet» (IT i praksis, 2022)

Alder, funksjonsnedsettelser, språkbarrierer, manglende kompetanse og erfaring med bruk av digitale løsninger øker risikoen for digitalt utenforskap. Tilsvarende kan sykdom og krevende livssituasjoner, økonomiske vanskeligheter og lav tillit, bety at det er vanskelig eller umulig å bruke digitale løsninger. I Norge er 900 000 over 67 år. Om 20 år vil bortimot en fjerdedel være 67 år eller eldre. Antall personer over 80 år vil mer enn dobles. 820 000 innbyggere har annen språkbakgrunn enn norsk. Tall fra HK-dirs kartlegginger av digital kompetanse viser at 620 000 mangler eller har mangelfulle digitale ferdigheter. DFØs innbyggerundersøkelse indikerer at 20 prosent som er 18 år eller eldre, har nedsatt funksjonsevne, og om lag 20 prosent finner det vanskelig å bruke kommunale nettbaserte tjenester og forstå hvordan søknadsskjemaer og lignende skal fylles ut.

Digitale fullmaktsløsninger er nøkkelen til å kunne hjelpe – og spare 1,6 milliarder

Tall fra BankID viser at syv av ti 16-åringer bruker BankID, ni av ti mellom 65 og 80 bruker BankID, men fra 80-årsalderen faller bruken ganske bratt. Sikker identifikasjon er en forutsetning for digital selvbetjening. Digitale fullmaktsløsninger er avgjørende for de som trenger hjelp av andre. Det kan være personer som er satt under vergemål, en far eller mor som trenger hjelp, barn, utenlandske borgere, mennesker med svake digitale ferdigheter eller innbyggere som ikke ønsker digital kommunikasjon med det offentlige. Det er teknisk mulig å å lage en fullmaktsløsning både innbyggere og forvaltningen trenger ved å bruke og videreutvikle komponenter i eksisterende fellesløsninger som ID-porten og Altinn autorisasjon. I tillegg til å skape en enklere hverdag for mange enkeltmennesker, viser våre beregninger at slike fullmaktsløsninger vil gi en samfunnsøkonomisk gevinst i forvaltningen på 1,6 milliarder kroner over ti år.

Bildet er mangfoldig. Vi løser ikke et sammensatt samfunnsproblem med å «fikse brukerne», for eksempel gjennom opplæring. For Digitaliseringsdirektoratet er det heller avgjørende å lage digitale løsninger alle kan bruke. Vi avdekker brudd på regelverket om universell utforming av ikt i mer enn 90 prosent av tilsyn og diskrimineringssaker på ikt-området. Dette gjør det vanskelig eller umulig å få tilgang til digitale tjenester for svært mange brukere. Gjennom å innrette tiltak og virkemidler slik at de bidrar til effektiv digitalisering og digital inkludering, ivaretar vi Digdirs samfunnsoppdrag. Vi har stor kunnskap om brukerbehov gjennom arbeidet med økt brukskvalitet på tvers av offentlig sektor. Vi satser tungt på sammenhengende tjenester og livshendelser med formål om helhetlig informasjon og forenkling. Vi har ansvaret for livshendelsen dødsfall og arv, i samarbeid med private og offentlige aktører. Vi legger grunnlaget for digital selvbetjening gjennom sikre og stabile løsninger på eID-området. Vi håndhever regelverket for universell utforming av ikt i privat og offentlig sektor slik at nettsider og apper skal være tilgjengelige for alle, uavhengig av funksjonsevne og andre brukerforutsetninger. Vi samarbeider aktivt om klart språk i offentlig informasjon og digitale tjenester.

Digdir sitt arbeid har også stor tyngde i regjeringens handlingsplan for strategien digital hele livet, der formålet er å sikre økt digital inkludering. Vi bidrar til dette i alle Digdirs roller, både i arbeidet som premissgiver for digitalisering, som iverksetter av regjeringens digitaliseringspolitikk, som leverandør og forvalter av digitale fellesløsninger og som tilsyn for universell utforming av ikt.

Løsningen på digitalt utenforskap er ikke mindre digitalisering, men bedre digitalisering.

Samarbeid er bærekraft i praksis

Samfunnsoppdraget vårt handler om bærekraft. Bærekraftig digitalisering betyr at vi reduserer sløsing ved å gjenbruke og dele løsninger, data og kunnskap, både nasjonalt og – i økende grad – internasjonalt. Digitalisering reduserer også forskjeller i samfunnet, fordi alle får samme eller bedre kjennskap, nærhet og tilgang til digitale offentlige tjenester, uavhengig av hvor vi bor i landet. Samtidig vet vi at digitalisering har betydelige negative effekter på miljøet som vi må adressere framover, for eksempel hvor avhengige vi er av råvarer i den digitale transformasjonen. Sammenhengen mellom bærekraft og digitalisering blir et viktig tema framover.

På samme måte som i naturen, må vi forvalte våre felles ressurser på en bærekraftig måte ved å dele, gjenbruke og videreutvikle dem. En av Digdirs hovedoppgaver er å øke bruken av og videreutvikle det nasjonale økosystemet for digital samhandling og tjenesteutvikling slik at det dekker både eksisterende og nye behov. Økosystemet består av grunndataregistre, nasjonale fellesløsninger, tekniske plattformer, arkitektur, prinsipper, standarder og beste praksis. Vi har en rekke nye og lønnsomme funksjoner og løsninger som kan løse felles behov og utfordringer, som fullmaktsløsningen, på listen vi ønsker å realisere sammen med andre.

Jobb nummer 1 er å få offentlige tjenester til å henge sammen

Når brukerne skal gjennomføre en rekke oppgaver som naturlig henger sammen, må kjeden av offentlige digitale tjenester henge sammen. Livshendelsene, som dødsfall og arv eller ny i Norge, er eksempler på slike tjenestekjeder. Det betyr at virksomheter i offentlig og privat sektor må samarbeide, og tenke som brukerne når vi utvikler løsningene. Vi må dele dataene som inngår i livshendelsene på en effektiv og trygg måte. Vi må endre lovene og forskriftene som legger hindringer i veien for å forenkle brukerens opplevelse. Vi må bruke eksisterende fellesløsninger og vi må utvikle nye fellesløsninger og ressurser når det er nødvendig for å løse felles behov. Dette arbeidet vil bli en hovedprioritet for Digdir i flere år framover.

Tittelen på regjeringens digitaliseringsstrategi er Én digital offentlig sektor. Men hvordan kan offentlig sektor best gi innbyggerne og næringslivet helhetlig informasjon og digital assistanse? I 2023 skal vi, sammen med Skate og de ansvarlige for livshendelsene, finne svaret. Det er et formidabelt samarbeidsprosjekt som utfordrer alle virksomhetene i offentlig sektor, alle departementene og mange fagområder. På mange måter er dette den ultimate testen på hvordan offentlig sektor skal sette brukerne i sentrum – og virksomhetens og våre egne ønsker og preferanser i andre rekke. Det handler om hvordan vi skal nå alle innbyggere og hele næringslivet, og at de vi er til for skal oppleve kommunikasjonen med det offentlige som klar, helhetlig og aktiv. Vi skal gjøre det lett for folk å finne det de trenger, forstå det de finner og få gjort det de skal, ikke som virksomhet, men som offentlig sektor. Digdirs rolle er å lede prosessen og sikre at vi velger klokt og riktig for framtiden, samtidig som vi bruker byggeklossene vi allerede har tilgjengelig.

Vi kan hjelpe etterlatte og spare 350 millioner i året

Hvert år dør ca. 40 000 personer i Norge. Samtaler med etterlatte og arvinger viser at de opplever tjenestene fra det offentlige som fragmenterte, lite brukervennlige og dårlig koordinert både i forvaltningen og med andre, som finansnæringen. Med digitale løsninger kan vi spare etterlatte for tid, penger og unødvendige bekymringer i en krevende sorgprosess. Digdir har foreslått et fireårig prosjekt og tre konkrete tiltak for å løse flokene som mange etterlatte og bobestyrere møter i oppgjøret etter et dødsfall.

1. En løsning for digitalt dødsbo: Løsningen skal gi arvingene en helhetlig oversikt over oppgaver knyttet til det økonomiske oppgjøret.
2. En digital etterlatteguide: Løsningen samler informasjon fra en rekke kilder for å gi veiledning og sammenhengende informasjon om hvilke oppgaver og plikter etterlatte og arvinger kan få i forbindelse med dødsfallet.
3. Etablere proaktive digitale tjenester: Offentlig sektor skal samarbeide og bruke det vi vet om etterlatte og arvinger og deres behov slik at de får tilpassede tjenester når behovet oppstår. Det skal skje uten at mennesker som står midt i en sorgprosess trenger å ta ansvar for å undersøke, sette i gang og koordinere dette selv.

Gevinsten for etterlatte er åpenbar. De vil slippe en betydelig ekstrabelastning i krevende tider. Men også i kroner og øre er dette smart for det offentliges lommebok. Beregninger viser et rent innsparingspotensial på over 350 millioner kroner hvert år.

Vi må gripe de store mulighetene kunstig intelligens representerer og adressere utfordringene

Kunstig intelligens (KI) vil få stor betydning i arbeidet med å løse samfunnsutfordringer. På sikt vil KI kunne bidra til mer treffsikre og brukertilpassede tjenester, og til å effektivisere drift og arbeidsprosesser. Sammenlignet med andre land har offentlig sektor i Norge kommet langt i digitaliseringen. Det fortrinnet må vi bygge videre på. Framover vil Digdir legge til rette for samarbeid på KI-feltet ved å dele kunnskap og beste praksis. Større virksomheter med egne IT- og analyseavdelinger kan bidra til at også mindre virksomheter kommer i gang med KI-prosjekter.

KI er ikke en ren teknisk utfordring. Det er et tverrfaglig og komplekst fenomen som reiser vanskelige spørsmål. Disse dilemmaene kan vi løse ved å bygge på de grunnleggende prinsippene som transparens, personvern og føre var-prinsippet, som kan gi Norge et viktig konkurransefortrinn i den globale konkurransen.

For å utnytte potensialet som ligger i kunstig intelligens, trengs tilgang til store datasett med god kvalitet. Datafabrikken og Ressurssenteret for deling av data bidrar til det. Sammen med NORA.ai har Nasjonalt ressurssenter for deling og bruk av data laget en oversikt over KI-prosjekter i offentlig sektor. Oversikten er en del av Digdirs veiledningsmaterial for ansvarlig bruk av KI i offentlig forvaltning. Oversikten er svært etterlengt og vil gjøre det lettere å samarbeide på tvers av offentlig sektor – og bidra til bedre og mer effektive løsninger og en mer åpen offentlig forvaltning om bruk av kunstig intelligens. Oversikten er dynamisk og virksomheter er oppfordret til å melde inn sine KI initiativer. Ressurssenteret er også sekretariat og deltaker i programkomité for Fagforum for KI i offentlig sektor. Det er et medlemsdrevet nettverk for erfaringsutveksling mellom de som jobber med kunstig intelligens i offentlig sektor.

Skate jobber med en sak om utviklingstrekkene innenfor KI og en arbeidsgruppe skal anbefale konkrete tiltak for å sikre ansvarlig bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor.

Slik ruster vi Digdir for utfordringene

Det fjerde målet i Digdirs strategi handler om å skape en nytenkende og attraktiv organisasjon. Som organisasjon vet vi at Digdir må ha ansatte med riktig kompetanse og evne til å omstille og tilpasse seg nye rammebetingelser raskt. Skal Digdir lykkes med samfunnsoppdraget vårt, må vi også ha ansatte som forstår at digitalisering er et lagspill. Derfor må våre medarbeidere med sterk vilje og evne til å samarbeide med andre kollegaer både i og utenfor Digdir. Vi har klare mål, tiltak og planer for å hevde oss i kampen om å beholde, utvikle og få de beste hodene.

Til tross for flere år med pandemi og et 2022 med tøffere rammebetingelser og uvanlig høy turnover i Oslo, viser våre målinger at de som jobber i Digdir er svært engasjerte og motiverte. Våre ansatte tror på samfunnsoppdraget vårt og trives godt. Disse resultatene kommer i stor grad som et resultat av målrettede tiltak for å skape en av de mest attraktive arbeidsplassene i offentlig sektor. Den jobben fortsetter. I 2023 skal vi blant annet

1. sikre konkurransedyktig lønn i kritiske stillinger og fagområder, spesielt innenfor teknologi
2. utvikle flere sosiale og faglige møteplasser internt for å styrke tilhørighet – også på tvers av lokasjonene
3. legge bedre til rette for karriereutvikling og kompetansebygging
4. sikre et godt tilbud og sosialt miljø for å ivareta yngre medarbeidere

I 2022 sluttet 17 prosent av lederne i Digdir, inkludert direktøren og flere medlemmer i toppledergruppen. I 2023 får Digdir ny direktør, og vi skal rekruttere flere toppledere og seksjonsledere. Det vil prege organisasjonen og rekrutteringsarbeidet vårt i 2023, men representerer også en stor mulighet for videreutvikling.

Byggingen fortsetter

Digdir er fortsatt i en byggefase etter etableringen i 2020, og vi er ikke i mål med å ta ut synergiene vi har kartlagt. Arbeidet fortsetter i 2023. Da vi lanserte den nye organisasjonsmodellen for Digdir i 2021, etablerte vi flere leveranseområder og produktgrupper som er i ulike faser og krever stor grad av samarbeid på tvers av fag, avdelinger og lokasjoner. Erfaringene og karleggingene våre viser at medarbeidere som samarbeider på tvers av avdelinger og lokasjonene har behov for å møtes jevnlig for å utvikle relasjoner og samhandlingsevne. Mange nyansatte de siste årene har fortsatt ikke møtt sine nærmeste kollegaer fysisk. Digdir har fortsatt ikke – etter å ha eksistert i mer enn tre år – hatt en samling for alle ansatte. Derfor må vi prioritere å møtes i 2023.

Vi må utnytte potensialet premissgiverrollen og virkemidlene våre gir

De fire rollene til Digdir som premissgiver, iverksetter, leverandør og tilsyn, sammen med en kraftpakke av ulike virkemidler, gjør det mulig å ta rollen som spydspiss og katalysator for digitaliseringen av Norge. Standardisering av regelverk, arkitektur, deling av data og tekniske grensesnitt er ett sett virkemidler. Stimulab, Medfinansieringsordningen, StartOff og Digitaliseringsrådet stimulerer og gjør det mulig å utforske nye og bedre løsninger med høy samfunns- og brukernytte. Sikre, tilgjengelige, skalerbare og kostnadseffektive fellesløsninger gjør det mulig å løse felles behov én gang langt raskere og rimeligere enn om kommuner og statlige virksomheter lager egne og konkurerende løsninger. Med Tilsynet for universell utforming av ikt og satsingen på sammenhengende tjenester i spissen, skaper vi mer brukervennlige tjenester som reduserer det digitale utenforskapet.

Våre samarbeidspartnere og de vi er til for, har klare og høye forventninger til at Digdir ivaretar og styrker rollen som premissgiver. Tøffere tider med strammere rammer krever at vi spisser innsatsen og benytter våre samlede virkemidler enda mer målrettet for å skape en enklere digital hverdag. Strammere prioriteringer vil ha innvirkning på hvordan vi innretter Digdir i 2023 og vil påvirke hvordan vi jobber innenfor innovasjon, livshendelsene og vårt virkemiddelapparat generelt. For Digdir innebærer det av vi må prioritere strategisk viktige områder hvor vi er med på å sette retning, har virkemidler til å løse floker, kan skape fremdrift og kan bidra til samordnet digitalisering.

Det ligger også i premissgiverrollen vår å gi klare råd om hva som trengs for å lykkes med digitaliseringen. En hovedutfordring i 2023 og de neste årene vil uten tvil bli finansiering både av Digdirs virksomhet, moderniseringen av ID-porten og Altinn og andre digitaliseringstiltak i offentlig sektor. Vi har stor forståelse for trangere tider, men utsiktene for finansiering er mørke og konsekvensene av manglende finansiering klare. Derfor gjentar vi de to rådene til Skate og Digitaliseringsrådet: en: Vi trenger en tydelig satsing på digitale fellesløsninger, og to: Skal vi lykkes med de store internasjonale samfunnsutfordringene som klima og bærekraft, og utvikle tjenester som hindrer utenforskap, må politikerne satse på og prioritere digital transformasjon og fornyelse.