Handlingsplanen – status på innsatsområdene

Sammenhengende tjenester med brukeren i sentrum

I handlingsplanen utvikles sammenhengende tjenester med utgangspunkt i innsikt og kunnskap om brukernes behov innen syv prioriterte livshendelser. Erfaringene fra arbeidet tas inn i veilederen for sammenhengende tjenester i form av kunnskap og metoder som kan benyttes for å utvikle andre sammenhengende tjenester i offentlig sektor. Arbeidet befinner seg på ulike steder i utviklingen, hvor ett av tiltakene anser seg for ferdig (Få barn) og flere av tiltakene rapporterer mindre forsinkelser. Det jobbes med en sluttrapport som anbefaler hvordan digitale tjenester skal gjøres lettere tilgjengelig på offentlige nettsider.

Vurdering av effekt: Tre av livshendelsene har ennå ikke gitt effekt for sluttbruker eller offentlig sektor, ett av tiltakene rapporterer at tiltaket har gitt noe effekt og to har foreløpig gitt effekt i liten grad (se tiltakenes rapportering). På generelt grunnlag har arbeidet med sammenhengende tjenester og livshendelsene bidratt til økt tverrsektorielt og tverrfaglig samarbeid, og en tydeligere bevissthet rundt brukernes behov.

Økt deling av data og verdiskapning

Før 2022 har flere ressurser kommet på plass for å legge til rette for at offentlig sektor skal kunne utnytte potensialet i deling og bruk av data. Ett av disse var etablering av ressurssenteret for deling og bruk av data som blant annet veileder og håndterer en rekke juridiske problemstillinger knyttet til datadeling. Verktøykassen for deling av data har tilgjengeliggjort ressurser og verktøy som skal gjøre det lettere for virksomheter å dele og gjenbruke data.

Det er besluttet at datafabrikken avsluttes som prosjekt. Portalen til datafabrikken og tjenestene vil driftes videre som del av Digdirs øvrige oppgaver. Det planlegges nå hvordan arbeidet skal føres videre. Datafabrikken som pågående tiltak i handlingsplanen avsluttes.

Utvalget som utreder mulig plikt til å publisere åpne data, følger plan og skal levere sin utredning 1.11.23.

Vurdering av effekt: De tjenester som datafabrikken har laget, har gitt noen effekter. Blant annet har datajegeren, som hjelper private med å finne offentlige data, større etterspørsel enn kapasitet. Nettforumet datalandsbyen har god trafikk. Prosjektet rapporterer at effekten av tiltakene begrenses av manglende kapasitet til å følge opp etterspørselen.

I stort synes det å være en positiv utvikling i deling og bruk av data, men utviklingen burde gått raskere.

Felles økosystem for nasjonal digital samhandling og tjenesteutvikling

I 2022 har det vært prioritert å jobbe med behov som bør løses felles og gjøre det enklere å utvikle sammenhengende tjenester. Skatevirksomhetene har laget et veikart som viser tiltak som bør prioriteres. Tiltakene inkluderer videre arbeid med eID for alle, fullmaktsløsninger, helhetlig informasjon og sporbarhet i data og informasjon. Dette arbeidet vil fortsette i 2023.

Vi har også arbeidet med å skape økt forståelse av økosystem-tankegangen og gjøre det enklere å utvikle sammenhengende tjenester med utgangspunkt i felles økosystem. Det er utarbeidet kart for tjenestekjeder for å bryte opp kompleksiteten i utvikling av sammenhengende tjenester. Samarbeidsavtalen mellom KDD og KS som skal bidra til at statlige og kommunale interesser skal koordineres vil bli revidert i løpet av våren 2023.

Arbeidet med å legge til rette for samordning og styring av nasjonale fellesløsninger gjennom tildelingsbrev, er av kapasitetshensyn ikke startet opp.

Vurdering av effekt: Forståelsen for viktigheten av felles økosystem, med samarbeid, samhandling og deling av ressurser for å skape verdi har sannsynligvis økt. Skates prioritering av tiltak vil kunne føre til raskere realisering av tiltak som dekker felles behov.

Klart og digitaliseringsvennlig regelverk

Ressurssenteret har jobbet behovsdrevet med å utrede juridiske problemstillinger knyttet til livshendelsene og hatt dialog med en rekke private og offentlige aktører for å identifisere hindringer i regelverket. Inntrykket så langt er at jurister blir trukket sent inn i arbeidet med livshendelsene. Regelverksendringer tar tid og det er derfor bekymringsfullt at man ikke er kommet lengre med regelverksarbeidet. Det er et forbedringspotensiale rundt tverrfaglig samarbeid.

Veilederen for digitaliseringsvennlig regelverk gir anbefalinger til regelverksutviklere for å gjøre fremtidig regelverk mer digitaliseringsvennlig. Imidlertid er tiltak 4.4. Omtale og vise til veileder for digitaliseringsvennlig regelverk i veiledningen Lovteknikk og lovforberedelse(“Lovteknikkheftet”) rapportert forsinket på grunn av begrenset kapasitet.

Vurdering av effekt: Det er foreløpig ikke identifisert konkrete effekter på innsatsområdet. Stor grad av kompleksitet og begrensede ressurser til å jobbe med innsatsområdet kan føre til forsinkelser i realiseringen av livshendelsene.

Styring og samordning for en mer sammenhengende offentlig sektor

Samordningen av digitaliseringsarbeidet mellom statlig og kommunal sektor er styrket. I 2021 ble det første møtet innen konsultasjonsordningen mellom stat og kommune avholdt for å følge opp digitaliseringstiltak og tverrsektorielle problemstillinger og prioriteringer. Det ble i 2021 utviklet felles prinsipper for involvering av kommunal sektor i statlige beslutninger som omhandler digitalisering. Disse er videreført i Digitaliseringsrundskrivet for 2023. Arbeidet med å utvikle en veileder til departementene for styring av digitalisering i sektorene, rapporteres forsinket på grunn av manglende kapasitet i KDD.

Det er satt ned en arbeidsgruppe under Skate som vurderer å lage et rammeverk for å lage mer bærekraftige finansieringsmodeller for nasjonale og sektorielle fellesløsninger, dette vil også ta inn over seg utfordringer med tverrsektoriell finansiering.

Vurdering av effekt: Arbeidet med å styrke styringen og samordningen i offentlig sektor er fremdeles i en tidlig fase og det er for tidlig å si hvilken effekt arbeidet har hatt. Offentlig sektor har nok blitt mer bevisst på viktigheten av å samarbeide på tvers av sektorer og forvaltningsnivå i digitaliseringsarbeidet. Viktigheten av å ha velfungerende nasjonale og sektorielle fellesløsninger har også økt.

Styrket samarbeid med privat sektor

Oppstartsselskaper kan ha gode og innovative løsninger på problemstillinger og behov i offentlig sektor. Å jobbe med oppstartsselskaper spesielt og næringslivet generelt er viktig for verdiskaping og næringsutvikling. For å legge til rette for innovative samarbeid og anskaffelser mellom offentlig og privat sektor, ble Startoff lansert i januar 2021 der 12 samarbeid ble startet i 2021 og syv ble startet i 2022. Startoff som tiltak er ferdigstilt i handlingsplanen, men fortsetter som et løpende tiltak.

Tiltak 7.1 Utarbeide felles prinsipper for samarbeid med privat sektor på digitaliseringsområdet med sikte på å videreutvikle et slikt samarbeid er ikke startet. Dette skyldes begrenset kapasitet og ressurser i KDD.

Vurdering av effekt: Det er ikke kommet noen effekter av tiltak 7.1, siden tiltaket ikke er startet.

​Digital sikkerhet

For å bidra til en sikker digitalisering i offentlig sektor har en rekke verktøy og veiledningsmateriell blitt utviklet for å styrke arbeidet med informasjonssikkerhet i statsforvaltningen. Det er ingen pågående tiltak som del av handlingsplanen. Imidlertid pågår det et kontinuerlig arbeid med å gjøre verktøy og veiledningsmateriell kjent og tatt i bruk i stat og kommuner. Arbeidet svarer ut Tiltak 5 i nasjonal strategi for digital sikkerhet.

Utfordringer og anbefalinger

Tre år inne i arbeidet med digitaliseringsstrategien er det igangsatt mye arbeid for å understøtte den digitale transformasjonen i offentlig sektor. Per 31.1.2023 var 14 initiativer ferdigstilt, 17 initiativer pågående. 4 initiativer er ikke startet. Skate har tettere oppfølging av innsatsområdene sammenhengende tjenester med brukeren i sentrum, økt deling av data og verdiskaping, og felles økosystem for nasjonal digital samhandling og tjenesteutvikling. Skate peker på at arbeidet med tiltakene fremstår bedre enn hva situasjonen faktisk oppleves i de involverte virksomhetene. Skate mener at det er nødvendig å legge mer kraft bak noen utvalgte tiltak i stedet for å gjøre litt på for mange fronter. De mener det er viktig å få til ting raskere sammen, gjennom samarbeid på tvers av virksomhetene.

I arbeidet med handlingsplanen har vi gjort oss noen erfaringer knyttet til handlingsplanen som strategisk verktøy. Under redegjør vi for disse erfaringene og kommer med anbefalinger til hvordan det kan følges opp videre.

Flere av strategiens initiativer handler om å vurdere/utrede et behov, eller etablere en førsteversjon av en ny ressurs eller digital løsning. Det er først når disse initiativene tas videre til realisering og bruk over tid at vi kan hente ut gevinster og dermed bidra til å realisere strategiens mål. Vi anbefaler derfor at det igangsettes påbyggende tiltak i handlingsplanen som bidrar til å videreføre det innledende arbeidet inn mot realisering og anvendelse av løsningene.

Flere av strategiens initiativer er ikke er startet og vi anbefaler at disse igangsettes.

Det er ikke nok fokus på effekt av tiltakene overfor innbyggere, næringsliv og offentlig sektor. Allerede i oppstartsfasen av tiltak bør det vurderes hvilken effekt tiltaket skal oppnå, og det bør gjøres grep for å sikre at man oppnår effektene.

I flere av tiltakene pekes det på at problemstillinger rundt regelverk er til hinder for å realisere tiltak. Vi anbefaler at aktiviteter bidrar til å løse dette settes i gang.