Felles økosystem

Mål

Et hovedmål i tildelingsbrevet for 2022 er å sørge for at «Samordnet digitalisering og innovasjon møter brukernes behov og sikrer offentlig forvaltning». Vi& har prioritert å arbeide med behov som bør løses felles og å gjøre det enklere å utvikle sammenhengende tjenester. Vi har delt hovedmålet inn i fem operasjonelle delmål.

• Mål 1: Bryte opp kompleksitet
• Mål 2: Arkitektur for hendelser i felles økosystem
• Mål 3: Lett å gjøre rett - følge krav og anbefalinger
• Mål 4: Identifisere nasjonale behov og foreslå velbegrunnede løsninger
• Mål 5: Følg opp ny strategi for eID

Resultater

Økosystemtankegangen gir en bedre forståelse av mekanismer som påvirker hverandre, og legger til rette for veivalg for innovasjon og digitalisering. På digitaliseringskonferansen var et av temaene å skape økt forståelse for felles økosystem og hvordan offentlig sektor kan jobbe med å utvikle sammenhengende tjenester.

Mål 1: Bryte opp kompleksitet

I 2022 lanserte vi kart for tjenestekjeder som en viktig tilnærming for å bryte opp kompleksiteten i utvikling av sammenhengende tjenester. Dette verktøyet har blant annet blitt brukt i arbeidet med å ta imot ukrainske flyktninger på en bedre og mer samordnet måte. Vi gjennomførte også kurs på NOKIOS om kart for tjenestekjeder. Kurset er gjort tilgjengelig på Digdir.no.

Mål 2: Arkitektur for hendelser i felles økosystem

Hendelsesdrevet arkitektur kan forenkle utvikling av sammenhengende tjenester. Vi har derfor laget et utkast til en beste praksis, som ble sendt på høring i begynnelsen av 2023. Vi har dialog med aktører som kan ta arkitekturen i bruk.

Mål 3: Lett å gjøre rett - følge krav og anbefalinger

I 2022 leverte vi et utkast til høringsnotat for forenkling og oppdatering av IKT-standardforskriften til KDD. Utkastet har vært diskutert i Arkitektur- og standardiseringsrådet. Samtidig har vi samarbeidet med rådet om forslag til forenkling av referansekatalogen for IT-standarder. Vi har også publisert et blogginnlegg om nytten av sourcingstrategi i januar 2023.

Kilde for 2021-tallene er en undersøkelse gjennomført av Digdir. Kilde for 2022-tallene er IT i praksis.

IT i praksis har svar fra et høyere antall kommuner enn vår interne undersøkelse fra 2021. Vi tror dette er hovedårsaken til at andelen kommuner som synes det er lett å gjøre rett er lavere i 2022 enn året før.

Mål 4: Identifisere nasjonale behov og foreslå velbegrunnede løsninger

Digdir forvalter handlingsplanen for regjeringen og KS sin digitaliseringsstrategi fra 2019. Vi legger nå økt vekt på effekt og måloppnåelse av tiltakene som strategien peker på. Digitaliseringen er i kontinuerlig utvikling, og gjennom ny innsikt kommer det nye behov som bør dekkes i felles økosystem. Vi har sammen med Skatevirksomhetene arbeidet med å identifisere behov som ikke dekkes i dag, og prioritert de viktigste tiltakene. Dette har endt ut i et veikart som er behandlet i Skate.

Mål 5: Følge opp ny strategi for eID

I 2022 har Digdir bistått KDD med å utarbeide et utkast til ny strategi for eID. Ny strategi beskriver overordnede retningsvalg og tiltak for å realisere ønskede ambisjoner for det videre arbeidet med eID i offentlig sektor. Digdir leder samarbeidsprosjekter som Nordisk-Baltisk eID prosjekt (NOBID) og Koordineringsgruppen for id-forvaltningen (KOID).
Digdir har bidratt inn i arbeidet med revisjon av eIDAS-forordningen gjennom deltagelse i eIDAS-expert group. eIDAS 2.0 vil føre med seg et krav om at staten skal tilby en digital identitetslommebok som skal gi alle innbyggere tilgang til en gratis eID på sikkerhetsnivå høyt.

Digdir leverte i april «Veileder for bruk av eID for ansatte i offentlig forvaltning» til departementet. Veilederen skal bidra til at både arbeidsgivere og arbeidstakere skal ha tilgang til nødvendige retningslinjer for bruk av eID på jobb. I desember leverte vi en utredning av behovet for en permanent hjemmel for innhenting av opplysning om utenlandsk identifikasjonsnummer fra Folkeregisteret i forbindelse med utstedelse av eID.

Utfordringer

1. Skate og forvaltere av fellesløsninger har over flere år pekt på at det ikke er tilstrekkelig finansiering for å videreutvikle fellesløsningene. Dette fører blant annet til at brukerne av fellesløsningene ikke får sine behov dekket på god nok måte og i enkelte tilfeller svekker sikkerheten i fellesløsningene.
2. Alle innbyggere må ha tilgang til eID på det sikkerhetsnivået som kreves i digitale tjenester. Det er behov for finansiering og ressurser for å gjennomføre denne endringen.
3. Statlige virksomheter og kommunene sliter med å lage gode sammenhengende tjenester. Det er høy kompleksitet både juridisk, organisatorisk, semantisk og teknisk.
4. Det er for lav andel virksomheter som synes det er «lett å gjøre rett». Det første skrittet for å følge krav og anbefalinger, er at virksomhetene kjenner til dem. Her er det fortsatt stort rom for forbedring.

Prioriteringer og tiltak

1. Digdir leder en arbeidsgruppe under Skates arbeidsutvalg (AU) som arbeider med et forslag til rammeverk som kan være retningsgivende for finansiering av fellesløsningene.
2. Digdir viderefører arbeidet med handlingsplan for eID-strategien. Digdir leder et konsortium med 25 deltakere fra 5 land som skal pilotere en digital lommebok for betalinger som en del av EUs Digital-program.
3. Digdir vil sammen med Skate-virksomhetene fortsette arbeidet med å identifisere og prioritere behov som bør løses felles gjennom veikartarbeidet, og arbeide for at behovene løses raskt.
4. Vi samarbeider tett med flere livshendelser og virksomheter for å finne gode løsninger for å gi helhetlig informasjon og assistanse til innbygger og næringsliv.
5. Digdir vil intensivere arbeidet med markedsføring av krav og anbefalinger knyttet til digitalisering slik at en større andel virksomheter synes det er lett å gjøre rett.