Fellesløsninger

Fellesløsningene fra Digdir hadde stabil drift gjennom hele året med jevn trafikk og høy bruk. Etter rekordhøye trafikktall i 2021 grunnet utvikling av covid-relaterte tjenester er bruken av løsningene tilbake til normalen i 2022.

Nasjonale fellesløsninger

Fellesløsningene er digitale byggeklosser som utvikles én gang og deretter kan brukes i tjenester som det offentlige tilbyr innbyggere og virksomheter. Komponentene kalles nasjonale fellesløsninger fordi de løser likeartede behov som det offentlige har. Direktoratet har ansvar for utvikling, drift og forvaltning av flere av fellesløsningene:

Tillitstjenester

• Altinn autorisasjon
• ID-porten
• eSignering
• Maskinporten

Datadeling

• data.altinn.no
• data.norge.no
• datalandsbyen.norge.no

Tjenesteutvikling

• Altinn portal med innboks
• Altinn II
• Altinn Studio

Meldingsutveksling

• Digital postkasse til innbygger
• Digital post til virksomheter
• Altinn digital post
• eFormidling
• Altinn formidlingstjeneste
• Altinn varsling

Innsyn og oppslag

• eInnsyn
• KRR
• ELMA

Kostnadene til utvikling, etablering, drift, forvaltning og videreutvikling av fellesløsningene finansieres hovedsakelig over statsbudsjettet. Kostnadene knyttet til bruk av fellesløsningene tilfaller normalt tjenesteeierne eller kundene som benytter løsningene. Det samme gjelder gevinstene.

For Altinn-produktene finansieres videreutvikling over statsbudsjettet, mens drift og forvaltning dekkes av tjenesteeierne.

Mål

Digdir hadde følgende hovedmål for fagområdet fellesløsninger i 2022:

1. Stabil og sikker drift av direktoratets fellesløsninger.
2. Økt bruk av Digdirs fellesløsninger.
3. Direktoratets beslutning om eventuelle nye fellesløsninger, og ny funksjonalitet i eksisterende fellesløsninger, skal være forankret i brukerbehov, og finansiering må være avklart i forkant.
4. Progresjon i overføring av tjenester fra Altinn II til Altinn 3.

Resultater

Mål 1: Sikre stabil og sikker drift av direktoratets fellesløsninger

Alle løsningene ble driftet stabilt gjennom året, med en gjennomsnittlig oppetid innenfor kravene på årsbasis. Sikker og stabil drift, forvaltning og videreutvikling av fellesløsningene er en hovedprioritet for direktoratet.

Mål 2: Økt bruk av Digdirs fellesløsninger

Bruken av fellesløsningene er tilbake til normalen. ID-porten og Kontakt- og reservasjonsregisteret hadde en nedgang iht. antall innlogginger og oppslag, sammenlignet med 2021. Dette var som forventet etter skyhøye trafikktall i pandemiåret 2021.

Samtidig peker mange piler oppover. Løsninger som eSignering, Maskinporten, eInnsyn og flere av Altinn-produktene har hatt en økning i bruk også i 2022. eInnsyn har hatt en jevn vekst de fleste månedene og 2022 hadde over 1,3 millioner flere journalposter enn 2021. eSignering hadde over 2 millioner signeringsoppdrag, noe som utgjør nærmere 50 prosent økning. Maskinporten er fremdeles en relativt ny løsning, men kurvene peker oppover måned for måned for antall konsumenter.

Altinn autorisasjon tilbyr en velkjent og sikker løsning for tilgangsstyring, slik at virksomheter og innbyggere kan gi ansatte eller andre fullmakter til å opptre på egne vegne. Tjenesten hadde stor vekst i 2022, med i overkant av 158 millioner transaksjoner. Årsaken er at stadig flere offentlige virksomheter ønsker å tilby brukere mulighet til å opptre på vegne av andre når de bruker deres tjenester.

Altinn digital post har nedgang på totalt 2 prosent som en følge av omlegging av skattemeldingen. Vi ser også endring i bruken med reduksjon i antall meldinger til privatpersoner på 14 prosent og en tilsvarende økning på virksomheter. Det er også nedgang på 1 prosent på skjematjenester.

Skjematjenester i Altinn 3 utgjør 7,2 prosent av alle skjema i 2022, som er en betydelig økning siden 2021.

Verdien av data og viktigheten av å bruke offentlige data som en felles ressurs er er kjent. Mange virksomheter har stort fokus på bruk av data fra andre til eget formål uten at dette nødvendigvis reflekteres i fokus på deling av egne data. Dette gjenspeiler seg i data.norge.no, hvor tilfanget av nye datasett fremdeles har lavere vekst enn forventet. Alle virksomhetene i forvaltningen er både datakonsumenter og datatilbydere. Fokuset ser ut til å være på det første, som gir egen gevinst.

- "Jeg liker å jobbe i Digdir fordi jeg har gode kollegaer, et godt arbeidsmiljø med en lett tone - og fordi vi bidrar til å gjøre livet enklere for folk."

Lars-Göran Andersson (57), leverandørstyrer i Altinn
Brønnøysund, avdeling for brukeropplevelse og datadeling

Mål 3: Direktoratets beslutning om eventuelle nye fellesløsninger, og ny funksjonalitet i eksisterende fellesløsninger, skal være forankret i brukerbehov, og finansiering må være avklart i forkant.

Bruken av fellesløsninger gir åpenbare gevinster for samfunnet, både stordriftsfordeler, raskere etablering av nye tjenester samt bedre og enklere brukeropplevelser, og hjelper samtidig virksomhetene til å ivareta viktige hensyn som informasjonssikkerhet og personvern.

Ved hjelp av vår nye tjenesteutviklingsløsning Altinn Studio ble det sendt inn 1 601 460 skjemaer i 2022 fordelt på 34 tjenester som er utviklet av 17 forskjellige etater. Altinn Studio utvikles i samråd med disse og andre offentlige etater gjennom prioritering av brukerbehov og direkte bidrag til eksisterende og ny kode. Vi vil jobbe videre med å ta steget fra krav og brukerbehov til samskaping i felleskap.

Ved å ta brukerne direkte på lag vil vi sammen bygge en enda bedre grunnmur for både migrering fra Altinn II og for nye tjenester og tjenesteeiere.

- "Det er flere grunner til at jeg trives så godt i Digdir. Arbeidsoppgavene mine er spennende og varierte, og jeg får stadig utviklet meg faglig. Vi har et motiverendesamfunnsoppdrag som jeg deler med kjekke og dyktige kollegaer!"

Kine Dale Strøm (33), jobber med forretningsutvikling og strategi for fellesløsningene
Leikanger, avdeling for fellesløsninger

En analyse utført av Oslo Economics viser at bruken av viktige fellesløsninger som ID-porten, KRR og Digital postkasse til innbygger, eSignering, eFormidling, eInnsyn og Maskinporten gir vesentlige gevinster i offentlig sektor. I 2022 gav bruken av løsningene en nettogevinst på rundt 740 millioner kroner. Hoveddelen av disse gevinstene består av effektiviseringsgevinster for offentlig sektor, og da tidsbesparelser, sparte transaksjonskostnader, sparte portokostnader og andre besparelser som følger av stordriftsfordeler. I tillegg kommer kvalitative gevinster, og ta ID-porten så er det også en vesentlig gevinst at den gir innbyggerne en enkel, trygg og lik påloggingsløsning til offentlige tjenester. Innbygger bruker noe som er kjent og det skaper få hindringer for brukeren.

eID til flyktninger fra Ukraina

Som følge av krigen i Ukraina fikk Digdir i oppdrag å etablere en løsning for utstedelse av eID til de flyktningene som ankom til Norge fra Ukraina. Målet var å sikre at flyktningene fikk effektiv og trygg tilgang til viktige offentlige tjenester. Løsningen som ble valgt var å inngå avtale med Buypass om utstedelse av eID på nivå «høyt», sammen med en utstedelse av MinID til de som ikke kvalifiserte til en eID fra Buypass. Disse ble bestilt selvbetjent via tilrettelagte nettløsninger og utlevert via Postens PUM-tjeneste. Det vurderes forløpende om det er behov for andre måter å utstede eID på til målgruppen.

Norge.no ble bruk som informasjonskanal for å informere på norsk og ukrainsk om hvordan eID kan bestilles og vilkår for bruk. Ved utgangen av 2022 hadde i overkant av 3 500 ukrainske flyktninger bestilt og aktivert eID med Buypass i mobil.

Innovasjon og pilotering

Digdir har i 2022 pilotert Ansattporten, en løsning som skal løse behovet for pålogging som ansatt. Piloten skal gi oss praktisk erfaring og avdekke om konseptet svarer behov som virksomhetene har. Ansattporten er realisert som en frittstående IDP på utsiden av ID-porten, med en kopling til Altinn autorisasjon. Løsningen muliggjør for en virksomhet å styre tilganger via Altinn autorisasjon og at informasjon om tilganger følger med når en person forsøker å logge inn. At den er laget på utsiden av ID-porten gjør at det ikke er single-sign-on til andre tjenester. Fem virksomheter er med i arbeidet, og har i forskjellig omfang testet hvordan løsningen fungerer. Vi fortsetter det spennende arbeidet med pilotene i 2023.

Rapport for tekniske og juridiske muligheter for innsynsløsning i egne personopplysninger og kontroll over disse der regelverket åpner for det ble levert KDD våren 2022.

Arbeid med ny finansieringsmodell

Digdir arbeider kontinuerlig med å håndtere veksten i bruk av fellesløsningene og sikre at vi kan videreutvikle og forvalte på en effektiv måte. For å kunne håndtere framtidig kostnadsutvikling og gjøre utviklingen av fellesløsningene mer forutsigbar, har Digdir i 2022 arbeidet med utvikling av fremtidige modeller for finansiering. Direktoratet benytter bl.a. ekstern utredningsstøtte til vurderinger knyttet til privates bruk av fellesløsninger og til MVA.

De økonomiske rammene har vært begrensende for aktivitetene knyttet til fellesløsningene. Hovedprioriteringen i 2022 har vært å holde sikker og stabil drift av løsningene.

Modernisering av eID-porteføljen og styrking av drift-, forvaltning- og utviklingsorganisasjonen

For å sikre stabil og sikker drift av eID-porteføljen, og møte stadig mer komplekse digitale tjenestebehov, gjennomfører direktoratet en modernisering av systemarkitekturen, driftsplattformen og alle applikasjonene som tilhører ID-porten. Arbeidet har pågått over flere år med ny systemarkitektur og anskaffelse av ny driftsplattform. Moderniseringen av applikasjonen har også pågått gjennom 2022 og er hovedprioritet i 2023. Dette er avgjørende for å fase ut eldre teknologi, sikre fortsatt stabil drift og forberede løsningene for å fortsatt kunne håndtere økende trafikk. Moderniseringen er også avgjørende for at utvikling og drift av løsningene kan skje etter dagens standard og sikre at dette også i fremtiden kan gjøres effektivt og sikkert. I tillegg legger det til rette for økt innovasjonsevne slik at en kan møte fremtidige behov.

Samtidig har en også jobbet med å videreutvikle organisasjonen for å håndtere endringene. Videreutviklingen innebærer kompetansestyrking, forbedring av prosesser, rutiner og arbeidsmetodikk. Arbeidet blir prioritert videre slik at en står godt rustet til å håndtere de nye løsningene i en tid med stadig nye behov, økende kompleksitet og en skjerpet sikkerhetssituasjon.

Mål 4: Progresjon i flyttingen av tjenester fra Altinn II til Altinn 3

Flytting av tjenester fra Altinn II til Altinn 3 plattformen og adopsjon av Altinn Studio har hatt forventet fart i 2022. Målet om antall tjenester ble nådd og vi ser at sentrale tjenesteeiere har tatt tak i arbeidet med å migrere sine tjenester. Det er et omfattende arbeid som skal gjennomføres som krever utfordrende budsjettprioriteringer både i Digdir og hos tjenesteeierne i årene frem til 2025.

Flere tjenesteeiere vurderer bruken av skytjenester i sin tjenesteutvikling og -produksjon på grunn av usikkerhet knyttet til Schrems II-dommen. Dette omfatter også bruk av Alltinn 3-miljøet. Vi ser at tjenesteeiere kommer til ulike konklusjoner avhengig av de data som skal håndteres.

Prioritet inn i 2023 er aktivt å bistå tjenesteeierne med migreringsarbeidet, sørge for tilstrekkelig funksjonalitetsrikdom og migrere øvrige tjenester til Altinn 3, som må gjennomføres innen 2025-2026.

Altinn Studio gir offentlige virksomheter mulighet til å utvikle moderne applikasjoner på en sikker, skalerbar og fremtidsrettet infrastruktur. Digdir er i gang med utbredelsesprosjekt for Altinn 3 som bidrar til rask og mest mulig skånsom flytting av tjenester i Altinn II over til Altinn 3-plattformen.

I Altinn Studio ble det sendt inn 1 601 460 skjemaer i 2022 fordelt på 34 tjenester som er utviklet av 17 forskjellige etater. Det at 17 etater har utviklet og satt i produksjon tjenester på den nye Altinn 3 plattformen er vi svært godt fornøyd med. Med dette ser vi at terskelen for å ta i bruk den nye løsningen er lavere og vi forventer vesentlig vekst på antall produksjonssatte tjenester i 2023. Målet er 100 produksjonssatte tjenester i 2023.

Utfordringer

Fellesløsningene har stor oppslutning og utbredelse i offentlig sektor. I takt med teknologisk utvikling, digitalisering i offentlig sektor og økt bruk av digitale tjenester, og sikkerhetssituasjonen stilles det stadig nye krav til fellesløsningene. Fellesløsningene må samspille og videreutvikles i takt med virksomhetenes egne løsninger, slik at de kan tilby sikre, gode og moderne digitale tjenester.

Å følge med på teknologiutviklingen og etablere samarbeid på tvers av offentlig sektor og i næringslivet har vist seg å være effektivt og nødvendig for å øke takten i digitalisering og automatisering. Felles arkitektur, samordning av tjenester, tilgang på data og standardisering er viktige elementer i dette samarbeidet. Operasjonalisering av direktoratets tverrgående digitaliseringsstrategi bidrar til en god utvikling på dette feltet.

Dagens finansieringsmodeller gir uheldige utslag, der vi har observert at offentlige virksomheter kan vurdere at det er rimeligere å lage egne løsninger fremfor å utfordre og ta i bruk fellesløsninger. Når man setter sammen en rekke fellesløsninger, ser man også at det fort blir kostbart for virksomheten. Direktoratet er i ferd med å legge om finansieringsløsningene og arbeidet er forventet å ferdigstilles i løpet av 2025 for samtlige tjenester. Dette er et omfattende og komplisert arbeid, der vi må sikre forutsigbarhet for alle involverte parter.

Nye behov og bruksområder gir press på de etablerte fellesløsningene. Det er nødvendig å skalere løsningene i henhold til forventet økt bruk og å bygge inn ny funksjonalitet på en måte som gjør løsningene mest mulig robust. Trusselnivået har også økt gjennom 2022 og det har vært nødvendig å skjerpe fokuset på ytterligere å sikre løsningene våre. Direktoratet er også opptatt av å samkjøre utviklingen på tvers av fellesløsningene slik at vi ikke lager duplikate løsninger eller ikke bidrar til at duplikat funksjonalitet fjernes.

For å kunne møte fortsatt vekst i utbredelse og bruk av fellesløsningene på en god og kostnadseffektiv måte, må direktoratet kontinuerlig arbeide for å forbedre, forenkle og automatisere forvaltningen og driften av løsningene. Ved at Digdir de siste årene hentet ut effekter av dette arbeidet, har man kunnet utvikle fellesløsningene innenfor forventninger og behov.

I det videre er grunnfinansieringen for fellesløsningene ikke tilstrekkelig til å dekke behovene som ligger til drift, forvaltning og videreutvikling av dagens portefølje. Samtidig som bruk og behov av løsningene øker, blir rammene mindre. Det er behov for å få på plass finansieringsmodeller som gir en tilstrekkelig grunnramme til å forvalte produktene og som tar høyde for skaleringsbehov.

Skysetting er en vesentlig del av strategien rundt fellesløsningene. Schrems II-dommen utfordrer oss på dette området, og vi må forholde oss til retningslinjer som følger av dommen, samtidig som WCAG-standarden for universell utforming gjør at det er nødvendig å bevege seg over til alternative plattformer raskere enn planlagt.

Tilgang til data på tvers av forvaltningen og forvaltningsnivåene ligger på stabilt samme nivå. En stagnasjon på dette feltet vil være en bremsekloss for det videre digitaliseringsarbeidet, arbeidet med sammenhengende tjenester, arbeidet med datafabrikken og det å realisere verdiene som ligger i dataene gjennom sekundærbruk.

Prioriteringer og tiltak

Digitaliseringsstrategien "Én digital offentlig sektor" skal understøtte digital transformasjon i hver enkelt virksomhet og i offentlig sektor som helhet. Viktige elementer for å realisere strategien er at virksomhetene benytter eksisterende fellesløsninger fremfor at hver enkelt etablerer egne løsninger, og at de deler de data de forvalter. Vi skal videreutvikle og forvalte nasjonale fellesløsninger slik at dette skjer på en koordinert og samordnet måte. Våre kunder i offentlig sektor skal kjenne forutsigbarhet og involvering i direktoratets utviklingsplaner. Årlige utviklingsplaner skal behandles i styringsrådet.

For å sikre et godt samspill mellom de nasjonale fellesløsningene og de mange ulike fagløsningene i offentlig sektor, blir det svært viktig med tett dialog med de ulike virksomhetene (kundene) og markedsaktørene som leverer tjenester til det offentlige. Dette er et viktig arbeid som direktoratet vil prioritere sterkere i tiden som kommer. Dette skjer gjennom et nyetablert tverrgående markedsteam.

Vi skal fortsatt opprettholde stabil og trygg drift av fellesløsningene og gi brukere og kunder en enkel og trygg tilgang. God forvaltning, forebyggende vedlikehold og strukturert sikkerhetsarbeid skal bidra til en robust forvaltning av fellesløsningene, høy tilgjengelighet og skape tillit hos brukere og kunder. Moderniseringen av eID-porteføljen med ny systemarkitektur, ny driftsplattform og moderniserte applikasjoner er et av de høyt prioriterte områdene for å sikre dette.

Direktoratet vil videre ha fokus på å sikre grunnleggende finansiering av drift, forvaltning og videreutvikling av fellesløsningene, og vi bidra til at finansieringsmodellen samsvarer med gjeldende føringer. Gjennom Altinn 3-utbredelsesprosjektet vil Digdir jobbe for en rask og mest mulig skånsom flytting av de 812 tjenestene fra Altinn II til Altinn 3- plattformen.

Utbredelse av løsningene, migrering til Altinn 3, realisering av robust infrastruktur på ID-porten og å jobbe for at mer data er tilgjengelig, er hovedområder vi vil jobbe med i 2023.

- "Som utvikler bidrar jeg til å lage nasjonale fellesløsninger for hele Norge. Digdir har et fantastisk fagmiljø der den enkelte har stor påvirkningskraft. Arbeidsoppgavene er varierende og jeg har gode muligheter til utvikle min kompetanse."

Andreas Balevik (29), systemutvikler
Leikanger, avdeling fellesløsninger